Hallo venner.

For ett år siden opplevde jeg hverdagen, morgendagen og fremtiden ganske forutsigbar. Nå legger jeg ikke en gang frem klær til neste dag. For gudene vet hva som har skjedd i løpet av natta.

Er det kaldt? Er det varmt? Hva har Erna, Nakstad og Raymond bestemt nå? Vi lever fra dag til dag. Fra utbrudd til utbrudd. Alt for å unngå sammenbrudd. 

Hva trenger vi akkurat nå?

Alltid skyld på franskmennene, sa en venn av meg. Nå tror jeg de slipper unna. Men vi skal videre - med eller uten virus, stengte kjøpesenter og grenseoverganger.

Svigermor fylte 70 år forrige uke, og det ble jo ingen fest. Hun ble sittende hjemme med svigers, og barnabarna møtte hun gjennom en skjerm ... Men hun fikk hilsner i bøttevis, fra høyre og venstre - og selvfølglig fikk hun gaver!

Det er alltid hyggelig å få gaver. Og det er hyggelig å gi gaver. Akkurat nå er tiden inne for å vise at vi bryr oss. Plukk opp telefonen og ring noen. Send en blomst til noen du bryr deg om. Eller, hva med en oppmerksomhet fra Mitt Kashmir? Jada, der kom selgeren i meg frem. Men det er ikke helt uten grunn. Jeg har nemlig en plan! Og jeg kjenner noen som virkelig trenger en gave akkurat nå. Og jeg savner India! 

Jeg kjører - prisen for frakt går direkte til sjåføren i Delhi

Dette er planen min: Når du handler en gave i nettbutikken min, så pakker jeg inn for deg med bånd og lapper på. Bor du i Oslo, så leverer jeg personlig på døra - enten til deg, eller til den som skal motta gaven.

Du betaler 50 kroner for levering - og dette går uavkortet til min faste sjåfør i New Delhi, Rajo. Tro meg. Han har ikke mye å gjøre. Faktisk ikke ingenting.

Bestiller du før 15:00, da leverer jeg samme dag. Jeg må legge til at dette gjelder kun Oslo (elbilen jeg kjører har ikke så god kapasitet.) 

Vil du høre historien om hvordan jeg ble kjent med Rajo?

Det er en klassisk India-historie. Jeg satt meg inn i en tilfeldig drosje - en liten, hvit Tata. Det viste seg at sjåføren, en taus kar i 40-åra, ikke kunne et spøtt ord engelsk. Og med min hindi klarte jeg ikke forklare hva jeg ville. Men før jeg rakk å gå ut av bilen, tråkket han inn gassen og kjørte uten å mottatt beskjed om hvor vi faktisk skulle! Og jeg tenker «dette skal bli moro... ».

Vi kjørte minst ti minutter på måfå. Jeg hadde egentlig grei kontroll på hvor vi hvor vi var, men jeg lurte fælt på hva han holdt på med. Men som en erfaren Delhi-farer lot jeg ham holde på. When in Delhi, assume nothing, or was it everything?

Til slutt stoppet han foran en bygård og hoppet ut. Uten et ord. Med nøkkelen i tenningen... Hmm, tenkte unge Granli - og nå? Og der kom han. En flott ung mann med verdens største smil og munnen full av tyggetobakk. Det var Rajo. Min fremtidige venn. Han pratet perfekt engelsk og forklarte at det var hans storebror som hadde plukket meg opp.

I dag er han mye mer enn en sjåfør. Han fikser og ordner. Han henter og bringer. Han er en uvurderlig ressurs og støttespiller i den indiske storbyen - også nå som jeg ikke har mulighet til å reise selv. Da jeg for et par år siden villle kjøpe en smarttelefon til ham med kart og det hele, takket han nei. De trengte heller en ny «cooker» på kjøkkenet hjemme - så da kjøpte vi det.

Når jeg kjører varer hjem til kunder i Oslo - så tenker jeg ofte på Rajo. Og nå har jeg bestemt meg for å kjøre gratis - for ham! Det kan være min gave. 

Nettbutikken min er gavebutikken din 

Utvalget i nettbutikken er stort - og jeg legger stadig nye varer i tilbudskurven Halsgropa.

Salg 

Februar er måneden for salg. Vi slår av 40% på alt unntatt gardiner. Rabatten slås automatisk av i kassen.

Inntil neste gang: Syng høyt og vær deg selv. Det er lov å prate og være litt kokko. For nå er det mye alvor rundt oss. Smil og generøsitet tar ikke livet av noen.

Taggen