Det er nå en måned siden hverdagen vår ble snudd opp ned. Her kommer en liten oppdatering og noen betraktninger fra Taggens hjørne på Majorstua. Og jeg ser som vanlig litt lenger enn til Bogstadveien ...

For noen endret hverdagen seg radikalt, for andre kanskje ikke så mye. Her på hjørnet mitt på Majorstua treffer jeg på alle. Jeg møter pensjonistene som savner teaterbesøk og konserter, småbarnsforeldre som over natten fikk hjemmet omgjort til kontor, skole, AKS/SFO og fritidsklubb. Som om vi ikke alle hadde mange nok hatter fra før, ble vi også lærere, fotballtrenere og gaming-kompiser … Rekk opp hånda alle som synes det er lett!

Er vi over kneika?
Tallene fra helseministeren er gode, men jeg innser nå at tiltakene mot smitten vil prege oss lenge. Butikken min har overlevd den første måneden. Naturligvis opplever jeg solid nedgang i antall besøkende, men så opplever jeg også økt liv og omsetning i nettbutikken. Det er ekstremt krevende tider, og det tyngste akkurat nå er at både markedsdagen i Bogstadveien og Kongsberg Jazzfestival er avlyst. Begge disse arrangementene har vært veldig viktige for meg i sommerhalvåret. Men jeg gir ikke opp. Jeg skal komme meg gjennom dette. Og planen er ganske enkel: Jeg må fortsette å ha kvalitetsvarer til gode priser.

Akkurat nå tenker jeg mest på mine folk i India
Nå har indiske myndigheter virkelig tatt pandemien på alvor. Portforbudet har nå vart i to av de varslede tre ukene, og det blir trolig forlenget. Det får konsekvenser. I morges snakket jeg med min venn og faste sjåfør i Delhi, Rajo. Å ha en lokal sjåfør er viktig for meg på mine mange korte besøk i løpet av året. Han kan alle snarveiene til alle «mine steder» i Indias kaotiske hovedstad. Nå er byen stengt. Han mottar ingen støtte fra staten, og da har han ingenting. Han er eneforsørger for sin kone, to barn og en syk mor. Han klaget ikke, men fortvilelsen var merkbar gjennom telefonen. Deres hverdag som i utgangspunktet er sårbar, er nå på et nivå som ingen her hjemme har opplevd.

Det samme gjelder mine gode venner Ramzan i Srinagar og Ravi i Pondicherry. De er begge sjåfører, og de lever av hva de klarer å tjene fra dag til dag. For dem er pandemien en katastrofe.

Jeg må hjelpe dem
Mine venner i India er enkle mennesker som lever enkle liv. Men jeg er veldig glad i dem, og selv om driften av butikken er viktig for meg og min familie – så kjenner jeg nå vel så mye på deres fortvilelse.

Jeg klarer ikke sitte her og bare se på. Mitt instinkt forlanger at jeg gjør noe. Og akkurat nå er det 3-4 familier som trenger nødhjelp. Det er ikke snakk om de store summene, for noen tusenlapper utgjør så uendelig mye mer der enn her hjemme. Og jeg vet at de ikke kaster bort pengene.

Jeg fikk en lærepenge
For mange år siden kjørte Ravi min kone og meg rundt sør i India. Jeg var så lei av indisk grytemat og forlangte «noe annet» da vi kjørte inn i it-byen Bangalore. Vi endte opp på Hard Rock Café. Som vanlig inviterte vi med oss sjåføren inn, men da Ravi oppdaget prisene på menyen, nektet han å spise der. «It’s a waste, sir» sa han. «Hva mener du? Det er jo jeg som betaler ...» svarte jeg litt for raskt. Da forklarte han at én rett kostet mer enn familiens matbudsjett for en uke. Vi gikk derfra, og endte opp med nok en linsegryte og en haug med ris. Det er 12 år siden. Jeg husker det som om det var i går.
Jeg vet at når jeg sender ham penger, så forvalter han dem rett.

Vil du hjelpe meg?
Jeg er ingen hjelpeorganisasjon. Noen har foreslått at jeg skal sette opp en Vipps-konto for dem som ønsker å hjelpe til. Jeg har lært i løpet av livet at jeg skal holde meg til det jeg kan – og la andre drive på med sitt. Det jeg kan best er Mitt Kashmir. Jeg tror på produktene mine. Jeg kjenner veverne mine. Og jeg kjenner kundene mine. Dette er mitt prosjekt. Og det prosjektet er bygget på samvittighet. Jeg lover at hvis jeg får dekket husleie og faste utgifter i april, så skal jeg sende en månedslønn til sjåførene Ravi, Rajo og Ramzan (og deres familier) før jeg tar ut lønn til meg selv.

Vil du hjelpe meg? Kjøp gavene du trenger i løpet av våren nå!
Jeg står klar til å pakke og sende uten at du betaler frakt. Bor du i Oslo, så leverer jeg på døra.

Hilsen Taggen