Veien ut av fattigdom

 Hvordan komme seg ut av fattigdommen?

 That's the million dollar question.

Spør enhver drosjesjåfør eller frisør og du får et svar. Spør en tea-wallah eller børsmegler, en politiker eller antropolog. Mange svar. Men hvem har rett?

Jeg skal ikke påstå at Mitt Kashmir sitter på løsningen. Men at vi kan hjelpe noen, det tror jeg vi kan. Og i denne bloggen skal jeg forklare.

Jeg må fortelle en historie fra en episode som inntraff når jeg var i de østlige delene av Assam, tett opp mot grensen til Bhutan for et par uker siden.

I en liten landsby besøker vi flere familier. Det er familier som har vevestoler og som stolt viser frem sine kunster. De er dyktige. De kan veve. Alle her kan veve. De har ikke råd til butikk-kjøpte klær, så de vever dem selv....

 Tygg på den.

Ved en husvegg ser jeg et flott stoff i en vevestol og får vite at det skal bli et bomull-sjal som skal selges på "markedet". Markedet er å legge det på et tøystykke på bakken langs en vei og satse på at noen stopper opp.

Dette vekker min nysgjerrighet og jeg må vite mer.

Det tar en dag å veve et skjerf og de selger kanskje et skjerf på en dag eller to.

Til 200 rupees. Det er 25 kroner.

Når jeg spør om råvarekostnaden måtte det regnes. Et skjerf veier ca 100 gram og bomull koster 125 kr pr kg.

Altså, 12,50 kr pr sjal. Det tar altså en dag å veve (8 timer), fra 8-16 timer å selge....          Og da har vi ikke tatt med tiden det tar å sette opp veven.

Ser du tegninga?

Med litt flaks selger de et skjerf om dagen. Da tjener de 80 øre timen.

80 øre timen.

De tjener med andre ord ikke penger. Og de mener at dette er bedre betalt enn å plukke te-blader.

Til den Assam teen vi kjøper til 780 kroner kiloen på nettet.

Løsning: Vi tar oss av all logistikken, mens de vever. Det betyr at vi gir dem råvarer og design. Vi får landsbyfolket til å samarbeide. Vi sørger for opplæring og at de kan gjøre det de er gode på. Og det å ha vevestoler hjemme er helt overlegent. 

Men å jobbe på akkord er ikke bærekraftig i det lange løp tenker jeg. Så vi har innført månedslønn. Noe helt nytt. Vi inngår avtaler med hver enkelt familie og landsby. De vil motta en månedslønn som ligger langt over dobbelt av hva som er bransjenorm.

Ett av Taggens favoritt uttrykk er :

Har vi ikke tillit, har vi ingenting.

Dette er grunnen til at jeg reiste til Assam. Dette vil utgjøre en enorm forskjell i deres liv. Barna vil gå på skolen og de vil for eksempel få lagt inn vann, strøm osv osv.

Dette er én vei ut av fattigdommen.

Og bare for å ha det sagt, det er ikke bare trist når vi er sammen:

Alt mulig fordi du handler hos oss. 

TAG